Om BTI

BTI - Betre Tverrfagleg Innsats

Betre Tverrfaglig Innsats, BTI-modellen, er ein samhandlingsmodell som beskriv den samanhengande innsatsen i og mellom tenester retta mot gravide, barn, unge og familiar som det er knytt ei uro til. BTI-modellen skal bidra til tidleg innsats, samordna tenester og foreldreinvolvering.

Tidleg innsats handlar om å førebyggje meir og å avdekke vanskar tidlegare, både hos gravide, barn, unge og familiar som vi kjenner ei uro for. Tidleg innsats kan handle både om å oppdage vanskar i tidleg alder, og om å oppdage vanskar tidleg i ei risikoutvikling. Det kan vere forhold i heimen, eigenskapar ved barnet/ungdommen/familien, eller miljøet i barnehagen/skulen eller på fritida som skapar utfordringar. Heimen, helsestasjonen, barnehagen og skulen har derfor ei sentral rolle både i å oppdaga bekymring/vanskar og å følgje dei opp. Hjelpetiltaka som vert sett i verk skal ha fokus på å styrke beskyttande faktorar og å redusere risikofaktorar rundt barnet/ungdommen/familien.

Samordna tenester handlar om å betre samarbeidet og ikkje minst framdrifta når kommunale basistenester (f.eks. helsestasjon, skule, barnehage) og hjelpetenester (f.eks. helseteneste, PPT, barnevern, tenester for ungdom) i fellesskap skal hjelpe barn/ungdom/familiar gjennom vanskar. Med ein klar struktur vil BTI-modellen bidra til å styrke samhandling mellom tenester, slik at dei jobbar målretta, effektivt og heilskapleg – og utan at det oppstår avbrot i oppfølginga.

Foreldreinvolvering handlar om at BTI-modellen er basert på at foreldre/føresette i utgangspunktet alltid skal vere ein del av løysinga på ein vanske/problem. Det blir derfor lagt stor vekt på at dei kommunale verksemdene/tenestene skal samhandle med foreldra gjennom heile hjelpeprosessen, og at foreldra skal involverast på eit tidleg tidspunkt. Foreldreinvolvering inneber også at foreldre på eige initiativ kan involvere kommunale verksemder/tenester dersom dei er bekymra for eigne eller andre sine barn.

Involveringa av foreldre har både ei etisk og ei fagleg grunngjeving. Den etiske dreier seg om å respektere det overordna ansvaret foreldre eller andre føresette har for eigne barn. Det faglege dreier seg samarbeid og at foreldra ofte er ein avgjerande aktør, og heimen ein viktig arena, i det førebyggjande arbeidet med barn og unge.

I kommunikasjonen mellom kommunal(e) teneste(er) og familien, vert ein elektronisk stafettlogg nytta som eit viktig samhandlingsverktøy.

Vanskar knytta til fysisk og psykisk skulemiljø (Kap 9A-saker)

I arbeid med 9A-saker er det ifølgje opplæringslova skulen som har ansvaret for aktiviteten og handlingsplanen som skal utarbeidast til hjelp for barnet/ungdommen. Hjelpetenestene vil vere eit supplement til skulen sitt arbeid, men skal ikkje overta ansvaret som skulen har.

Grunnmodellen

BTI består av ein grunnmodell med tilhøyrande handlingsrettleiar, verktøy og kompetansen til dei tilsette.

Grunnmodellen i BTI beskriv korleis samhandlinga kan leggjast til rette på fire ulike nivå, avhengig av omfanget på vanskane som skal løysast og talet på aktørar som skal involverast:

Nivå 0: Her avklarar vi om det er grunnlag for uroa

Nivå 1: Beskriv tiltak innanfor kvar enkelt teneste

Nivå 2: Beskriv eit enkelt tverrfagleg samarbeid, helst mellom to tenester

Nivå 3: Beskriv eit meir omfattande tverrfagleg samarbeid mellom fleire tenester

Nivåa og tenestene i grunnmodellen vert bundne saman gjennom ein samarbeidsstruktur som er basert på at ein aktør, stafetthaldaren, har ansvar for å koordinere den tverrfaglege samhandlinga og dokumentere arbeidet i ein elektronisk stafettlogg.

Handlingsrettleiaren (BTI-rettleiaren) er sjølve oppskrifta på korleis vi skal gå fram i konkrete tilfelle der vi er uroa for barn/ungdom/familiar. Rettleiaren skildrar strukturane og prosessane vi skal bruke i arbeidet med barn og unge, både innanfor kvar enkelt teneste og mellom tenestene.

Verktøya er dei konkrete hjelpemidla vi skal bruke i det daglege arbeidet med BTI-saker. Verktøya inkluderer spesifikke metodar eller rutiner som støttar handlingane i BTI-prosessen heilt frå der vi oppdagar og vurderar ei uro, og vidare gjennom fasane med å avgjere, setje i verk og evaluere hjelpetiltak. Vi snakkar her om alt frå konkrete tips og råd til malar for korleis ein kan samtale med barn og unge eller mal på korleis ein skal gjennomføre møter.

Kompetansen

Ein føresetnad for at vi kan bruke BTI-modellen, er at medarbeidarane i kommunen har kompetanse. Då snakker vi om to typar kompetanse:

Kompetanse til å forstå og bruke samarbeidsstrukturane i BTI-modellen.

Kompetanse til å utføre oppgåvene som ligg innanfor dei ulike prosessane i modellen. Dette inneber at vi må ha evne til å oppdage barn/unge/familiar som vi er uroa for, til å samtale med barn/unge og føresette, og vi må vere i stand til å gjere oss nytte av hjelpetiltak og andre hjelpetenester der det er nødvendig.